Litt om meg

Worms selvbiografi                                                                                                               1

Født i Bergen på Betanien sykehus 29.11.1955. Døpt i Domkirken i Bergen.
De første årene bodde familien på Minde der Worm gikk hos parktante Edel i Leaparken og ellers var med Eva på Kunstakademiet og levde livet i vindusposten på krokisalen og på Paletten kafe i Kunstforeningen.
Første året på Fridalen skole i gutteklasse som 6-åring gikk bra. 7 år gammel, i 1963 flyttet Eva og Jack med Stein og Worm til villaen i Kalvedalsveien 2, nærmeste nabo til sin mormor og morfar. Hele oppveksten hadde familien landsted på Brattholmen på Sotra utenfor Bergen. Påsker og somre ble tilbrakt der, med båter, sjø, parafinlamper og utedo. Jack pendlet til jobb i byen og Eva malte. Worm beskriver livet på landet som et eventyr. Hver sommer reiste familien også til hytten i Kvannvannet på Hamarøy og besøkte Wintherslekten. Der ble det turer ut til de hvite strendene på øyene og mange turer i fjell og over myrer. Eva alltid med staffeli og fargetuber. Worm levde seg inn i en verden med kongler og bygget sandlandsbyer.
Eva og Jacks stadige reiser til Kunstnerforeningen i Oslo og Roma, Paris og…., medførte barnepiker på godt og ondt, brødrene Winther-Larssen skjønte koden og tok helt og holdent over ansvaret selv, til det beste for alle parter.
Livet i Kalfaret var vel det som farget livet videre for Worm i estetikk og fabulerende kunstneriske retninger. I et hjem fylt med kunst, antikviteter og et ganske utagerende selskapsliv foruten de mange spesielle vennene foreldrene hadde som omgangskrets, ble frøet sodd for den sarte kunstnersjel.
Skolen ble det så som så med, han hadde simpelthen ikke tid. Først barneskolen på Haukeland skole og så ungdomsskolen på Nygård skole der han klarte å få frikort fra rektor på det meste av undervisning og passerpass for alle friminutt, Det ble formiddagskonserter på Grand og i Harmonien, vernissasjer i Kunstforeningen og formiddagskaffe på Paletten. Danielsen kristelige private gymnas ble den eneste utvei for videre skolegang.
Worm lå ikke på latsiden når det gjaldt jobb. Han begynte som telegrambud på Televerket i helgene som 12-åring og gikk med plakater for gallerier og teater. Siden ble det vaskejobb for ISS i Haukelandshallen på kveldstid og vakter på flyktningmottak for vietnamesere på natt og helger.
I 1975 – 76 var Worm i Kystarteleriet, stasjonert på Skrolsvik i Senja som kartleser på kanon. Støntet ble at han tok sommerferien på Svalbard alene med telt og samekniv og bosatte seg på Longyearbreen. Litt forsinket tilbake på fortet bar det rett i kasjotten på Trondenes fort i Harstad, der var forholdene urørt fra krigens dager.
Reiser har Worm vokst opp med, både innlands og i utlandet i forbindelse med Evas studiereiser. Siden reiste han Europa rundt i øst og i vest, alle ytterpunkter skulle nås i sør og i nord på haiketur eller på interrail. Lidenskapen for reisemål har ikke avtatt med årene.
Worm begynte i lære på Nilsens snekkerverksted i Cort Piilsmuget ett år for å forberede opptak til Kunsthåndtverkskolen som han kom inn på i 1978 – mot sine foreldres vilje. De synes rørlegger eller elektriker var en bedre løsning.
Tiden var kommet til at epoken i Kalfaret var forbi. Eva og Jack skulle flytte til Sandefjord og huset skulle selges. Worm hadde en drøm om et lite trehus i Marken, hadde fått jobb på Fleischers malingsfabrikk som silvasker- rense malingssiler i Xynol i oljetønner- som kveldsjobb. Hus var tabu. Worm skulle bo på hybel som alle andre studenter. Adressen ble Jacks gamle kontor på fabrikken. Han hadde for sikkerhetsskyld tatt med alt av vinleggerens ingredienser fra Jacks vinkjeller til et langt liv i utlendighet- og fest ble det- mange. Den ringe bolig ble fylt med speilkonsoller og settbord, prismekroner og Qingvaser. Men nå lå verden åpen. Egne viljer var det tellende, og Worm kjøpte sporenstreks Rognesmuget 2 på Nøstet – tilbake til utedo, et 1700talls forfalt hus, som ga mulighet til et kunstnerkollektiv – og sånn ble det. Rognesmuget ble en pilar i mange kunstgrener ettersom nye retninger var i støpeskjeen, Bergen blomstret i nytenkning og aktivitet. Han lot seg inspirere og farges av de mange menneskene som var innom der i løpet av de 10 årene som fulgte. Worm ble med i Smugteatret som scenograf og ble medlem av gruppen så lenge den eksisterte, foruten at han ble engasjert på Barneteateret på Club 7.

Han dannet også scenografiverkstedet Kjølelageret på USF, Verftet i denne perioden. Hans engasjement for bevaring av miljø og bebyggelse var sterkt. Han dannet « Nei til rasering av Nøstet» og tok opp kampen mot kommunen. Utfallet ble at rivning ble stoppet, selv om mange hus var gått tapt for jernkuler og gravemaskiner.
Årene på Kunsthåndtverkskolen og diplomåret på Konstindustriskolan i Gøteborg ble avgjørende for det kunstnerskap som skulle komme. Han var også elev av scenograf Jindrich Dusec og tilknyttet Folkteatern. Diplomoppgaven ble utstilt på Røsska Museet og besto av 200 scenetegninger og tolkninger av Brechts Mahagonnys oppgang og fall. Worm stortrivdes i Gøteborg og beholdt leiligheten i Erlegatan i fem år.
Etter endt utdannelse i 1982 var scenograf Helge Hoff Monsen ved den Nationale Scene veileder den første tiden foruten at han begynte som reiseleder i Riksgalleriet. Først i Hardanger og så bar det til Nord Trøndelag, der han var reisende i flere år. Der ble han også knyttet til Nord Trøndelag Teaterverksted og i de kommende årene ble det utallige oppsetninger i spellag, teaterlag og i skolesammenheng. I 1984 debuterte han som scenograf på den Nationale Scene og i de kommende årene ble det oppsetninger på de fleste institusjonsteatrene i landet inklusiv Nationalteateret, Operaen og Riksteateret. Den frie teaterkunsten har hele veien ligget hjertet nær for Worm og det har blitt adskillige engasjementer ved en rekke frie teatergrupper og prosjektteatre, bla.a. Verdensteateret, Prosjektteateret, Teateret Rundt om kring og Bergen Kammeropera.
Han ble medlem i Baktruppen i 1986 og var knyttet til gruppen til nedleggelsen i 2011. Baktruppen er kjent for deres ironi og uttrykk med avantgardistisk retning mot teater og performance kunst. De gjorde ca. 65 produksjoner og prosjekter og hadde forestillinger på de fleste kontinenter.
Worm har i alle disse årene vært aktiv på mange fronter, han debuterte på Høstutstillingen i 1984, deltatt på flere utstillinger og har hatt utstillingsdesign engasjementer, bla.a. gjort Falstad Museum ved Levanger, designet utstillinger på Ringve Museum, Stiklestad Nationale Kultursenter og flere engasjementer for mange Departementer. Han har ikke ligget på latsiden når det gjelder undervisning og kursvirksomhet innenlands og i utland.

Worm traff Jan i 1984. de inngikk partnerskap, som noen av de første på Oslo Tinghus, kjøpte en liten leilighet i Schjelderupsgate på Grunerløkka, renoverte den og hadde en drøm om å bosette seg på en pram i Amsterdam og farte frie som fuglen på sin Harley Davidsen vidt omkring.
Han solgte seg ut av Rognesmuget i 1988 for å virkeliggjøre drømmen, men de fant et prosjekt som var enda galere. En fraflyttet bygningsmasse som hang på halv åtte i alle hjørner, uten tak og vinduer og med E6 dundrende forbi i begge retninger, adressen var Hedmarksgata 1, 0658 Oslo. Det var et støvete prosjekt og langt til nærmeste vannhull. Med utedo over gaten, agregat for strøm og tilkjøring av vann gikk de løs på prosjektet med en enestående entusiasme. I oktober 1989 var Vålerenga Vertshus klart som første byggetrinn. Eiendommen begynte gradvis å ligne seg selv, og arealer ble beboelig.
I 1997 raste verden sammen, da Jan ble slått ned utenfor Galgeberg 3 om ettermiddagen og døde samme natt. Worm taklet selvfølgelig situasjonen dårlig og veien ned i avgrunnen var ikke til å unngå. I de ti følgende årene ble en tur i heisen.
I 2005 kom endelig lyset på igjen og Roger tente en gnist i Worms frynsete hjerte. De giftet seg på den Norske ambassaden i Madrid i 2007. Sammen har de ferdigstilt Det vakre Rødmala Hus, stadig på reiser til fjern og nær, foruten kjærligheten til huset i Bergsfjord i Finnmark. Verden smiler atter til Worm, som også gleder seg over kontakten med barn og barnebarn. Worm er fortsatt i full vigør og det skorter ikke på aktiviteten i hans kunstnerskap og engasjement.

 

Comments are closed.